å ha et kjæledyr som familiemedlem

inntill ganske nylig hadde jeg to katter og en hund som var som mine barn.

de fikk kjærlighet og kos i bøttevis og jeg fikk tusen ganger så mye kjærlighet tilbake. det finnes ikke vondt eller uærlighet i disse små herlige venner.

diego hannkatten min ble ganske nylig påkjørt av en bil, og han brukte en hel uke på å komme seg tilbake til oss. ganske hardt skadet.

vi dro rett til en veterinær her på fosen for å se om han kunne få hjelp slik at han ikke led.

da vi kom til denne "såkalte" veterinær, ble vi ganske sjokerte, for å  si det mildt. hun førte oss inn i en stall, og i ett skittent avluke der det pleide å stå en hest etter skitten å bedømme, ble jeg plassert på en stol med et skittent håndkle over, jeg ba til høyere makter om at hun ikke hadde tenkt å behandle gullet mitt der.

vi fikk beskjed om å vente for hun ventet inn noen kattunger som skulle avlives. det skjærer enhver dyreelsker å høre noe slikt, og spesielt når vi er i en slik situasjon at vi sitter der og bekymrer oss for vår ett år gamle familiemedlem.

kattene kom og hun brakte dem og de som kom med dem inn til oss. og før hun hadde sett på vår katt, sa hun at den sikkert var så skadet alikevel så vi like godt kunne ta kattungene istedet. jeg ble sjokkert over forslaget og sa nei, jeg hadde alt katter og hund hjemme, så jeg kunne ikke ta flere. og med det satte hun sprøyter på alle tre. og mens de andre sto og så på, tok hun frem min katt, og sa her er det ingenting å gjøre, og satte sprøyten på den også.

jeg skjønte jo i ettertid at det ikke var noen redning for ham, men det var måten det ble gjort på. ingen av oss ville vel ha tatt med våre barn eller foreldre til ett slikt sted.

og hvordan går det ann å være så umenneskelig at hun lar fremmede stå å se på noe som for meg var privat og meget tungt å oppleve.

jeg har selvsagt tatt dette videre og meldt inn nevnte dame, for slike burde virkelig ikke være noe dyreelskere skulle komme ut for.

jeg har nå fått min kjære diego lagt til hvile i hagen hvor han elsket å fange mus, og livet går videre ilag med katten sheba og hunden milo, som gir meg enormt mye kjærlighet og trøst. sheba venter forøvrig unger og det er diego som er faren. så på ett vis lever han videre i dem.

men en vond opplevelse var det, som jeg ikke unner min verste fiende. så ta vare på de øyeblikkene dere har med deres kjæledy, for man vet aldri hva morgendagen bringer.

og til dere bilister der ute, kjør forsiktig. vi ønsker å bevare dyrene våre, og det er fort gjort å treffe dem når de løper over veien.

taxi til jobben, luxusproblem eller bare problem?

pga nedsatt bevegelse, har jeg innvilget spesialtransport til og fra jobb, hver dag. så hver dag blir jeg hentet 08.30, eller skulle iallefall blli hentet da, i den ideelle verden. men nei!!!

etter sommerferien har det vært så mye rot hos oslo taxi, at jeg kan telle på fingrene de dagene jeg faktisk har kommet til riktig tid på jobb. enten kommer de alt for sent, helt til 09.05  har jeg måtte vente, og det i seg selv er ganske så irriterende, med tanke på at jeg faktisk er lærer og starter undervisningen klokken 0900. læreren er den som kommer oftest forsent, imponerende.

skulle de dukke opp til rett tid, kommer de som oftest opp til en halv time før de skal hente meg, og presterer å ringe meg for å spørre hvor det blir av meg, for de har ikke tid til å  vente hele dagen.

jeg blir seriøst sprø av dette!

ett annet problem er våre nye landsmenn som jobber i taxi-yrket. de tåler ganske enkelt ikke å få en ordre fra en dame, så når jeg ber de kjøre den eller den ruten til jobb, driter de ganske enkelt i å svare, og kjører der det passer dem. skulle de svare kan du banne på at de er så frekke at såpe og vann hadde vært på sin plass i den munnen.

jeg har klaget dette problemet inn til oslo taxi, og fått beskjed om at klage skulle de ha skriftlig på mail. jeg har nå sendt ikke mindre en tre klager på mail, uten respons, så noe rask behandling kan man ikke forvente seg.

jeg har heldigvis ståpåvilje, og kommer ikke til å gi meg med det første.

desverre er det mange som er i en vanskelig situasjon, som gjør de svake, slik at de ikke orker å kjempe når de møter slike problem. det er lett å gi opp når man befinner seg i en vanskelig og sårbar situasjon fra før.

til de vil jeg si, ikke gi opp, be heller en som er sterkere om hjelp til å ordne dette, for om vi gir opp, har vi bare latt de vinne.

Sheba min pus og venn

her er kattepusen min Sheba, som er min trøst og kos alle dager.

Singeltilværelsen har gjort meg til en flink organisator

Da alt foregår i babysteg for tiden, blir det tilbrakt mye tid hjemme i leiligheten, hvor alt er trygt og godt.
men man begynner jo å kjede seg etter en tid, for det er grenser for hvor mye man orker å se på tvèn. Sjansen er stor for at det som sendes nå, har gått på alle kanaler minst en gang før. for repriser er det nok av, og selv jeg har blitt lei av supermann og harry potter etterhvert. jeg har jo sett alt det der ørten ganger før.
Og siden jeg ikke er helt klar for å gå ut enda, blir løsningen å RYDDE.
Så jeg tar ut av skap, sorterer og organiserer.
mat, krydder, klær, sko, brev, papirer, glass, ja til og med bestikk. Det er utrolig hva som kan sorteres.
Noe er sortert stigende fra minst til størst, mens andre ting er sortert alfabetisk eller etter farge.

Jeg er kanske singel, men jeg har utrolig orden i skapene mine.

homo,hetro,singel

er ikke det en serie på tv3 da? og den lever jeg i det virkelige liv.
gikk fra å være gift med en hetro mann, så ville  han skilles, og jeg ble singel, fordi han egentlig var homo. på toppen av det hele deler vi fremdeles leilighet til han finnes seg ny, og han tar med seg den nye kjæresten sin hjem i helgene på overnattingsbesøk.
det verste er at jeg kommer bedre overens med kjæresten, enn jeg noengang gjorde med eksen. og han er sjalu! hvordan er det mulig å være så usikker på seg selv at man blir sjalu på sin homofile kjæreste og sin eks som er dame og meget hetrofil?
da har man det ikke godt med seg selv.
men syns ikke synd på ham da. han har gått videre i livet og har det godt han. jeg må fremdeles jobbe med så mye usikkerhet.
tenker homofile menn som bruker kvinner som skalkeskjul noengang på hvor mye de egentlig ødelegger.
vi blir sittende igjen med tanker som er det meg det er noe galt med? hva gjorde jeg ettersom han valgte menn istedet? og mye annet i samme ødeleggende dur.og så tørr vi ikke stole på neste mannfolk som liker oss, for tenk om han egentlig er homofil og trenger et skalkeskjul?

og til andre der ute med samme tanker, det er ikke oss det er noe galt med, det er dem!

å være singel i oslo

nyseparert, og med bare katten som selskap, gikk jeg nok en lørdag i møte. for det er vanskelig å komme seg over dørkarmen og ut døra, når du er singel og attpåtil kvinne. jeg kjenner ingen i oslo, og da er det ikke lett å gå ut på byen. hvem vet hva som venter der ute, og hvem som venter, ikke minst. skremmende. jeg bør vel sitte hjemme i kveld også, eller?
nei, nok er nok. skal han være den eneste som går videre? han har jo alt fått seg ny type, hvorfor skal ikke jeg kunne treffe noen?
så jeg stenger inn katten og går ut, setter meg på torget på grønland og tar en kaffe, ser på livet en liten stund, og går hjem. dette vil nok ta tid, når jeg beveger meg i babysteg.
men en dag..... er jeg der.

Velkommen til min blogg!

Dette er den første posten på min nye blogg ;)

Les mer i arkivet » Oktober 2011 » Desember 2010 » September 2010
hits